Årsrapport 2023

Det nordiske publikummet fortsatte å vende tilbake til kinoene, også for å se hjemlige filmer. Det største hoppet fant sted på Island, der kinobesøket økte med 32,5 % sammenlignet med 2022. Billettsalget i de andre nordiske landene har ennå ikke nådd nivået fra før pandemien, men det peker også i riktig retning. I Sverige steg antall billetter med 8 %, og nådde 11,2 millioner. Befolkningene i Norge, Finland og Danmark utgjør bare omtrent 55 % av den svenske, men salget av kinobilletter i disse landene følger hakk i hæl. I Danmark ble det solgt 10 millioner billetter i 2023 (en svak nedgang fra 2022). Billettsalget i Norge har steget med 6,7 % siden 2022, med 9,3 millioner solgte billetter, og i Finland økte det med 24 %, med 7,2 millioner solgte billetter. Norge oppnådde den største andelen billetter til hjemlige filmer (27 %), etterfulgt av Danmark (25 %), Finland (23 %), Sverige (17 %), og Island (17 %). I Island var andelen nesten dobbelt så høy som i 2022, da den lå på 9,25 %.

Noen av spillefilmene som trakk publikum til hjemlige filmer, vant også store priser. Finske Aki Kaurismäkis sympatiske Høstgule blader (Kuolleet lehdet) vant hjertene til både internasjonale kritikere og det hjemlige publikummet. Filmen hadde premiere i Cannes, der den fikk Juryens pris. Den var også den fjerde mest sette filmen i Finland i 2023, bare slått av Barbie, Oppenheimer og Super Mario Bros. En annen mild komedie, den islandske regissøren Elfar Adalsteins’ filosofiske Summerlight… and Then Comes the Night, vant Valhalla-prisen for Beste nordiske film i Santa Barbara. Den morsomme og hjertevarme norske filmen Hør her’a! av Kaveh Tehrani mottok pris for Beste barne- og ungdomsfilm under Nordiske filmdager i Lübeck.

To danske periodedramaer basert på grusomme historiske hendelser gjorde seg sterkt gjeldende i 2023. Den episke filmen Bastarden, regissert av Nicolaj Arcel, forteller en brutal historie om en nybygger i det 18. århundre. Den hadde premiere i Venezia, og vant tre priser under European Film Awards: Mads Mikkelsen fikk prisen for Beste mannlige skuespiller, Rasmus Vidbæk for Beste fotograf, og Kicki Ilander prisen for Beste kostymedesigner. Nordisk råds filmpris 2023 gikk til manusforfatter Anna Neye, regissør Frederikke Aspöck og produsentene Pernille Munk Skydsgaard, Nina Leidersdorff og Meta Louise Foldager Sørensen for Viften, en uhyggelig, men morsom og leken analyse av Danmarks kolonifortid på De vestindiske øyer.

Norden var også sterkt til stede på Oscar-utdelingen i 2023, der svenske Ruben Östlunds Gullpalme-vinner fra 2022, Triangle of Sadness, kjempet om priser i tre kategorier (Beste film, Beste regissør og Beste originalmanus), og danske Simon Lereng Wilmonts vinner fra Sundance, Et hus af splinter, konkurrerte i dokumentarkategorien.

En annen dokumentar som gjorde seg sterkt bemerket i 2023, er den svenske And the King Said, What a Fantastic Machine, av Maximilien Van Aertryck og Axel Danielsson. Denne filmen, som tar opp kameraenes rolle gjennom filmhistorien, vant Creative Vision-prisen på Sundance, Beste FutureWave-film i Seattle, og Cinema Vision 14 plus-prisen i Berlin. Disse prisene påskjønner ny innsikt, visjoner, og appell til et ungt publikum, noe som er helt avgjørende for nordiske produksjoners fremtidige suksess.

Søknadene til Fondet i 2023 gir en pekepinn om hva fremtiden vil bringe. Familiehistorier er fremdeles populære, men vi ser mindre til det tradisjonelle nordiske temaet «dårlig barneoppdragelse». Familiehistoriene blir mer komplekse. Identitetsspørsmål blir ofte tatt opp i historier som involverer flerkulturelle familier. Kommende samiske filmskapere er i ferd med å endre sin egen bransjes fokus, fra fortellinger fra nær fortid til sterke samtidshistorier i flere sjangre.

Nordiske filmer og serier er fremdeles inspirert av velkjente verker med opphavsrett, men enda oftere av personer fra virkeligheten (ofte i filmer), og av hendelser nært opp til vår egen tid (ofte i serier), som historien om The Pirate Bay fra det tidlige 2000-tallet (serie), det tragiske drapet på Holmlia i 2001 (film og serie), Lars Noréns katastrofale fengselsprosjekt i 1999 (serie), og nordiske FN-soldater i Bosnia på 1990-tallet (serie). Særlig i Sverige blir virkelige menneskers liv fiksjonalisert; fra forretningsmogulen Jan Stenbeck (serie) og popstjernen Per Gessle (film) til svømmersken Sally Bauer (film), for ikke å glemme einstøingen Karl-Göran Persson, som brukte livet til å bygge en festning for hele landsbyen sin, i tilfelle det skulle bryte ut en krig (film).

For å forstå vår urolige verden ser bransjen seg fremdeles mye tilbake, men på fiksjonsfilmens område har de nye historiene beveget seg fra tidligere århundrer og 2. verdenskrigarenaer til vår nære nordiske historie. Kommende dokumentarer omhandler nåtidige menneskelige aspekter og tar opp komplekse internasjonale temaer fra et nærhistorisk perspektiv. Den svenske serien Israel og Palestina i svensk TV 1959-1993 (1 Holy Land) i 12 episoder tar for seg den israelsk-palestinske konflikten gjennom SVTs nyhetsarkiver fra 1959 til 1993, mens historien i den finske 6-episoders serien Untold Arctic Wars – The Cold War begynner i 1944. Et økende antall dokumentarserier mottar støtte fra Fondet. En del komplekse temaer krever lengre formater.

Ser man på Fondets samlede støtte til toppfinansiering, er det et klart flertall av kvinnelige produsenter innen dramaserier og dokumentarer, mens et høyere antall mannlige produsenter får støtte til filmer. Blant manusforfattere og regissører er den mannlige dominansen tydelig. Vi hadde ventet at dette misforholdet ville bli mindre i 2023, men uheldigvis virker det som om det er blitt større. Dette motiverer oss til å se nærmere på kjønnsforskjeller mellom landene i vår region.

Siden 2021 har Fondets temaår samlet den nordiske bransjen rundt sentrale problemstillinger. Temaåret Nordic Green i 2023 inspirerte bransjen i Norden til å jobbe sammen for en grønnere region. Under det første toppmøtet i Berlin, der Fondet og de nordiske filmkommisjonene var vertskap, ble de grønne nasjonale strategiene koordinert og diskutert på et fellesnordisk grunnlag. De aktive deltakerne var viktige beslutningstakere og miljøeksperter fra nordiske filminstitutter, NFC, offentlige og private kringkastinger, og sammenslutninger av filmselskaper. Etter toppmøtet etablerte Fondet Nordic Green Action Group, som fortsetter koordineringen og det konkrete fellesnordiske arbeidet med miljøopplæring, forpliktelser og standarder. Fondet installerte en Nordic Green Data Base på nettet i slutten av 2023.

I begynnelsen av året 2023 var det svært få i vår bransje som diskuterte kunstig intelligens, og da året var over, snakket alle om det. På det tidspunktet hadde de fleste av oss testet ChatGPT, og fulgt med på streikene blant amerikanske manusforfattere og skuespillere. I mange år har tekno-eksperter advart oss mot å ignorere paradigmeskiftet forårsaket av KI. Nå er det bevegelse i lovverket, men det går mye langsommere enn utviklingen innen kunstig intelligens. Dermed står vi overfor nye utfordrende endringer vi må samarbeide om. Fondets neste temaår vil fokusere på KI, men dette er stoff for fremtidige årsrapporter …

Jeg avsluttet min årsrapport-tekst i 2022 med et ønske om fred i Ukraina. Ettersom denne katastrofale krigen fremdeles raser, og en ny brutal krig brøt ut i 2023, vil jeg herved formidle et ønske om fred både i Ukraina og i Gaza.

Den danske filmen Viften, regissert av Frederikke Aspöck, ble tildelt Nordisk Råds filmpris 2023. Filmen er en kritisk, seriøs og absurd morsom analyse av Danmarks kolonifortid på De vestindiske øyer. Manuset er skrevet av Anna Neye, som også spiller hovedrollen.

Kids in Crime, som vant Nordisk Film & TV Fonds manuspris for serier i 2023, er en rå og dynamisk fortalt historie med et alvorlig tema. Serien er skrevet og regissert av Kenneth Karlstad og produsert for TV 2 i Norge.

Nordiske dramaserier gjorde seg sterkt bemerket i internasjonale fora. På Prix Italia vant den danske Huset, av Kim Fupz Aakeson, prisen for Beste serie. På Prix Europa vant den svenske Hendelser ved vann (Händelser vid vatten) prisen for Beste miniserie. Serien er basert på Kerstin Ekmans klassiske krimroman. Manuset er skrevet av Maren Louise Käehne og Karin Arrhenius, og regien er ved Mikael Marcimain.

I Berlin gikk enda en Prix Europa-pris til en nordisk serie, da den norske Makta mottok Special Commendation. Denne serien vant også prisen for Beste serie under Canneseries 2023. Den er skapt av Johan Fasting, Kristin Grue og Silje Storstein, og handler om maktkampen i Det norske Arbeiderparti på 70-tallet. Med et spennende formspråk hvor fortid og nåtid blandes sømløst, og scener hvor den «fjerde veggen» brytes ned. Yngvild Sve Flikke var konseptuerende regissør.

To eksempler på dramaserier som ble godt mottatt, er den svenske Detektiven fra Beledweyne (Detektiven från Beledweyne), skapt av Aron Levander og regissert av finske Zaida Bergroth, og den glimrende islandske dramakomedieserien As Long As We Live (Svo Lengi Sem Vi∂ Lifum), skapt av Anita Briem, som også spiller hovedrollen.

Den finske serien Estonia, med Måns Månsson som konseptuerende regissør, fikk stor oppmerksomhet da den hadde premiere i slutten av 2023. Serien er ført i pennen av hovedforfatteren Miikko Oikkonen,og tar for seg tre personer som på hver sin måte ble involvert i den tragiske ulykken etter at den hadde funnet sted, noe som ga serien et spennende perspektiv.

En av filmene som tidligere har mottatt støtte, og som ble svært godt mottatt i 2023, var den norske Hør her’a!, av Kaveh Tehrani. Med varme og humor tar den opp kultur- og kjønnsidentitetstemaer fra ståstedet til to tenåringer i en norsk-pakistansk familie. Filmen vant en av prisene for Beste barne- og ungdomsfilm under Nordiske filmdager i Lübeck.

I den svenske manusforfatteren og regissøren Mika Gustafsons spillefilm Paradiset brenner (Paradiset brinner) kjemper tre unge søstre en kamp for å kunne fortsette å leve på egen hånd, og ikke bli fanget opp av sosialtjenesten etter at moren har forlatt hjemmet. Filmen vant priser på Lisboa & Estoril, i London, Venezia og hjemme i Sverige.

Seks nordiske dokumentarer mottok distribusjonsstøtte i 2023. Fire av disse var svenske dokumentarer: And the King Said, What a Fantastic Machine av Axel Danielson og Maximilien Van Aertryck, Every Face has a Name av Magnus Gertten, After Work av Erik Gandini, og Mirakelet i Gullspång (Miraklet i Gullspång) av Maria Fredriksson. De andre dokumentarene som mottok distribusjonsstøtte, var den norske filmen Fedrelandet av Margreth Olin, og den danske filmen Apolonia, Apolonia av Lea Glob.

De nominerte var:
Danmark:
Carmen Curlers
Nominert forfatter: Mette Heeno
For å lese intervju: KLIKK HER.

Finland:
The Invincibles (Rosvopankki)
Nominert forfatter: Matti Kinnunen
For å lese intervju: KLIKK HER.

Island:
As Long as We Live (Svo lengi sem við lifum)
Nominert forfatter: Aníta Briem
For å lese intervju: KLIKK HER.

Norge:
Kids in Crime
Nominert forfatter: Kenneth Karlstad
For å lese intervju: KLIKK HER.

Sverige:
Hendelser ved vann (Händelser vid vatten)
Nominerte forfattere: Maren Louise Käehne, Karin Arrhenius
For å lese intervju: KLIKK HER.

De nominerte i 2023 var:

Danmark:
Viften – Regissert av Frederikke Aspöck, manus ved Anna Neye, og produsert av Pernille Munk Skydsgaard, Nina Leidersdorff og Meta Louise Foldager Sørensen for Meta Film.

Finland:
Boblen (Kupla) – Regissert av Aleksi Salmenperä, manus ved Reeta Ruotsalainen og Aleksi Salmenperä, produsert av Minna Haapkylä for Rabbit Films.

Grønland:
The Edge of the Shadows (Alanngut Killinganni) – Regi og manus ved Malik Kleist, produsert av NinaPaninnguaq Skydsbjerg for PaniNoir / Imalik Film.

Island:
På tur med mamma (Á Ferð með Mömmu) – Regi og manus ved Hilmar Oddsson, produsert av Hlín Jóhannesdóttir for Ursus Parvus.

Norge:
Krigsseileren – Regi og manus ved Gunnar Vikene, produsert av Maria Ekerhovd for Mer Film.

Sverige:
Motstanderen (Motståndaren) – Regi og manus ved Milad Alami, produsert av Annika Rogell for Tangy.

For å lese mer om Helsinki Script: KLIKK HER.

Info om mentorer, deltakere og prosjekter i 2022/2023: KLIKK HER.

Den andre runden av Nordic Script, som startet i september i Oslo, tar for seg utviklingen av spillefilmer og avsluttede miniserier.

Nok en gang ble ni prosjekter fra fem nordiske land valgt ut av en pan-nordisk jury blant de mer enn 60 prosjektene som søkte, noen av dem med flere manusforfattere. I den nye runden jobber elleve manusforfattere og tre produsenter/historieredaktører fra alle de nordiske landene sammen med tre skandinaviske mentorer.

Info om mentorer, deltakere og prosjekter i 2023/2024: KLIKK HER.

Kjønsstatistikk

*Blandet: Tilfeller hvor personer av ulikt kjønn delte funksjonen
**Forfatter: Kun spillefilm/dramaserier

NB! Ingen andre kjønn enn mann/kvinne søkte om støtte i 2023. Hvis to eller flere av samme kjønn delte funksjonen, telles disse om èn.