Årsrapport 2022
Nordisk Film & TV Fond er et pan-nordisk fond som har som formål å fremme den nordiske audiovisuelle bransjen gjennom støtteordninger og tiltak.
Driften av Nordisk Film & TV Fond er i dag basert på en avtale mellom 22 parter: Nordisk ministerråd, 5 nordiske filminstitutter og 16 nordiske medieselskap. Partene finansierer vårt årlige budsjett, som i 2022 var på NOK 128 780 322, basert på en femårig avtale for perioden 2020-2024.
Formål og strategi
Nordisk Film & TV Fond bidrar til å høyne kvaliteten på nordiske produksjoner på internasjonalt nivå, og økt produksjon av av nordiske filmer, dokumentarer og serier i vår region. Dette gjør vi ved å toppfinansiere og promotere nordiske produksjoner, og ved å finansiere dubbing av barnefilmer og nordisk distribusjon. Alle former for støtte fokuserer spesielt på barn og ungdom.
Vi deltar i styrkingen av nordisk innhold generelt, og av regionens kreative talentutvikling. Blant Fondets vedvarende bransjeinitiativer har vi arrangementer som fremmer nordisk brobygging mellom nye og etablerte profesjonelle (Nordic Talents) og samarbeid mellom kreative personer i alle de nordiske landene (Nordic Script).
Vi gir toppfinansiering til prosjekter av høy kvalitet og med publikumspotensial, primært i Norden, men også internasjonalt. I vurderingen av et prosjekt som søker om produksjonsstøtte, legger man vekt på generelle kvalitetsfaktorer som mangfold og originalitet i tillegg til prosjektets nordiske publikumspotensial slik det er beskrevet i planer og dokumentert i distribusjonsavtaler.
Fondet tar aktivt initiativ til og deltar i pan-nordiske og internasjonale bransjediskusjoner.
Vi når også ut til bransjen gjennom vårt nyhetsbrev, som distribueres globalt med 8-10 artikler per uke, med fokus på den nordiske bransjen.
Fondet arbeider for en sterk, grønn og sosialt bærekraftig nordisk bransje i samsvar med visjonen (Visjon 2030) som er fremlagt av Nordisk ministerråd: KLIKK HER.
Suksesskriterier
Vi evaluerer vår suksess på årlig basis ved å sammenligne resultatene fra de støttede prosjektene med våre forventninger - gjennom indikatorer som publikumsantall, salg, seeroppslutning, festivalresultater, innvirkning og debatt. Vi innhenter statistisk informasjon, tilbakemeldinger fra søkere, og erfaringer fra Fondets partnere for å reflektere over trender og endringer. Vi bestiller også eksterne evalueringer av vår generelle aktivitet.
Administrasjon
CEO: Liselott Forsman
Senior Advisor Legal & Strategy: Lise Løwholm
Senior Advisor Fiction: Torleif Hauge
Senior Advisor Documentary: Karolina Lidin
Project Manager: Ann-Sophie W. Birkenes (T.o.m. juni 2022)
Web Editor / System Admin: Mathias Kallum Ferre (F.o.m. august 2022)
Economy Controller: Salma Reiermark Karoliussen
Partnerne til Nordisk Film & TV Fond er Nordisk Ministerråd, Det danske filminstitutt, DR, TV2 Danmark, Den finske filmstiftelsen, Yle, MTV Oy, Det islandske filmsenteret, RUV, Sýn hf, Síminn, Norsk Filminstitutt, NRK, TV2 Norge, Discovery Networks Norge, VGTV, Det svenske filminstituttet, SVT, TV 4, Discovery Networks Sverige, C More og Viaplay Group.
Styret
Styret utnevnes av Nordisk ministerråd og består av personer med innsikt i Fondets arbeidsområder. Minst to styremedlemmer skal besitte kompetanse på filmområdet og minst to på TV-området. Styrets sammensetning ble endret i løpet av året siden flere av de oppnevnte medlemmene byttet arbeidssted under perioden.
I 2022 var den lange isolasjonen forårsaket av Covid-19 endelig over, og vi frydet oss over å kunne møte kollegaer og gå på kino ute i den virkelige verden igjen. Den nordiske bransjen var markant til stede ved internasjonale prisutdelinger, og et stort mangfold av historier ble satt i produksjon. Året var også tungt preget av Russlands krig mot Ukraina, som dessverre fortsetter inn i året 2023.
Når vi drar hjem fra bransjetilstelninger, reiser våre ukrainske kollegaer ofte hjem til sine familier i potensielle krigssoner. Fondets siste nyhetsbrev i 2022 siterte en av dem, produsent og EFA-medlem Julia Sinkevych, på hennes råd om hvordan vi kan hjelpe til fra våre egne trygge og sikre verdenshjørner: KLIKK HER.
I 2022 tok søknader om støtte til filmer seg opp i Fondet, mens vi så en liten nedgang i søknader til dokumentarer og serier sammenlignet med 2021, som var Fondets rekordår for dramaserier. Etter flere år med overbetont vekst begynte noe av luften å gå ut av det internasjonale seriemarkedet. Den danske bransjen sto overfor produksjonsstans grunnet overoptimistiske rettighetskrav, og HBO sluttet å iverksette prosjekter i Norden.
Det sto flere kvinnelige enn mannlige produsenter bak filmer, dramaserier og dokumentarer som fikk støtte av Fondet i 2022. Det var likevel en generell mannlig dominans både i antall søknader og støtte når det gjelder manusforfattere og regissører. Filmer og dramaserier med kvinnelige regissører fikk mer støtte per søknad enn produksjoner regissert av menn, mens støtten til produksjoner med kvinnelige manusforfattere var noe lavere.
Prosjektene som søker om støtte i 2022, trenger dypt inn i vår sjel og våre samfunn på ulike måter. Mange filmer tar for seg vår rastløse tid ved hjelp av historiske tilbakeblikk. Politikk og etikk kombineres med fortellinger om familier eller sterke individer, og er lagt til det 16. eller det 18. århundre, andre verdenskrig, den kalde krigen eller krigen i Syria. Mange kommende filmer er basert på virkelige historier og historiske hendelser.
Temaer som går igjen i serier, er dysfunksjonelle, kjærlige familier som prøver å klare seg i dagens fragmenterte verden, og unge som finner sitt sanne jeg blant digitale universer. Nasjonale traumer blir tatt opp, krimsjangere omformet, og det er nye tilnærminger til sykehus- og fengselsarenaer. Nordiske bokklassikere (Ronja Røverdatter [Ronja Rövardotter], Stormskjærsmaja [Stormskärs-Maja], Ondskapen [Ondskan]) blir refiksjonalisert, og kjente og kjære filmer (Tillsammans, Nattevakten [Nattevagten]) får oppfølgere.
I nye fiksjonsfilmer for barn ønsker vi også velkommen originale historier som uttrykker varme og vennlighet i nyskapende fantasisjangere. Ellers er det fremdeles realisme som har overtaket, men den er ledsaget av psykologiske skrekkmysterier og skremmende scenarioer fra en nær fremtid. Én dystopi har til og med form av en musikal. Kjærlighetshistoriene i 2022 viser et mangfold i alder, med eldre mennesker som søker ny kjærlighet eller kjærlighet tapt for lenge siden. Det er positivt at vi ser flere virkelig flerkulturelle arenaer enn tidligere.
Når det gjelder dokumentarer, setter vi stor pris på en vekst i produksjoner rettet mot et yngre publikum. Islendingene har lenge vært aktive produsenter av fiksjon. I 2022 utmerket også støttede dokumentarfilmer fra Island seg.
Island gjorde seg også bemerket ved nordiske prisutdelinger. Tidlig i februar 2022 mottok serien Blackport (Verbúðin) Nordisk Film & TV Fond Prize for beste seriemanus ved TV Vision i Göteborg. Ni måneder senere vant den islandske filmen Lamb (Dýrið) Nordisk råds filmpris i Helsingfors.
Filmskapere fra alle de nordiske landene ble hyllet på internasjonale scener i løpet av året. Størst ståhei i 2022 ble det da den svenske filmen Triangle of Sadness blant andre priser også vant en Gullpalme og tre Oscar-nominasjoner til utdelingen i 2023, mens filmens regissør Ruben Östlund ble formann i juryen i Cannes i 2023. Under Oscar-seremonien ble nordiske produksjoner også lagt merke til, siden den norske fiksjonsfilmen Verdens verste menneske fikk to nominasjoner og den danske dokumentaren Flukt (Flugt) tre nominasjoner.
Etter to digitale utgaver var Fondets populære brobyggerarrangement Nordic Talents tilbake på Den danske filmskole. Nordiske avgangsstudenter som hadde nådd finalen i pitchekonkurransen, delte visjonene i sine prosjekter med erfarne produsenter og kommisjonsmedlemmer, og en jury som delte ut priser til finske og norske talenter.
Gjennom hele året har vi satt ekstra fokus på den kommende kreative generasjonen, da Fondets temaår 2022 ble kalt 20-something. Vi var med på å arrangere pitcher og paneldebatter på festivaler sammen med nye filmskapere, vi hadde mange gode bransjesamtaler, og gjorde også intervjuer med dem. En del utdrag fra diskusjonene er publisert på Fondets hjemmesides nye seksjon Industry Insights.
Blant temaene som ble diskutert, var hvordan strukturelle endringer fremmer mangfold bedre enn faste og etablerte handlinger. Både filmskapere og produsenter savnet dristigere sjangergrenser, dialog som byr på mer enn korte og konsise replikker, og visuelle uttrykk som utfordrer nordiske gråtoner. Det ble uttrykt håp for fremtiden, siden mange følte at det foregår endringer akkurat nå, delvis takket være internasjonale suksesser for varierte historier og uvanlige formater.
Vår ellers så problemfrie digitale kommunikasjon, påtvunget oss av pandemien, er ikke optimal for å bli kjent med nye mennesker. Derfor ventet Fondet og dets samarbeidspartnere Oslo Seriedagene, GIFF TV Vision og Helsingfors by til september 2022 med å lansere laben Nordic Script. Denne laben, som allerede blir satt stor pris på, baner vei for profesjonell inspirasjon, mentorledet manusutvikling og omfattende nettverksbygging. De 12 deltakerne i det ett år lange forumet ble valgt ut blant 60 søkere fra alle de nordiske landene.
Da verden åpnet opp igjen, kunne Fondet endelig arrangere to fysiske partnermøter i 2022. Tidlig i april fikk våre 22 partnere sjansen til å dele fakta, utfordringer og innsikt på vårt såkalte Family Meeting i Oslo. Tidlig i september ble representanter fra alle partnerselskapene og organisasjonene innkalt til København til en diskusjon om, blant annet, tilrettelegging av innhold for fremtidige audiovisuelt dyktige generasjoner.
Når det gjelder veien videre, er vi sikre på at den nordiske bransjen vil utmerke seg også i fremtiden, slik det ble forutsagt av den nye generasjonen i 2022.
Vi sender våre varmeste tanker til Ukraina, idet vi legger våre største håp i et ønske om fred.
- Liselott Forsman, CEO
Fiksjonsåret 2022
Flere nordiske fiksjonsfilmer vekte stor internasjonal oppmerksomhet i 2022. En film som særlig gjorde seg bemerket i løpet av året, var svenske Triangle of Sadness, regissert av Ruben Östlund. Den har blant annet vunnet Gullpalmen under Cannes filmfestival, fire priser på European Film Awards, i tillegg til Golden Globe, Bafta og Guldbaggen. Den var nominert til tre Oscar-priser i 2023. Danske Holy Spider (Ankabut-e moqaddas), regissert av Ali Abassi, deltok på en rekke festivaler i 2022, vant flere priser og ble blant annet Danmarks Oscar-bidrag. Den finske skrekkfilmen Hatching (Pahanhautoja), Hanna Bergholms debutfilm, hadde premiere under fjorårets Sundance, fikk oppsiktsvekkende anmeldelser og ble tatt inn av mer enn 15 globale distributører. Filmen vant også to store priser på Frankrikes Gérardmer Fantastic Film Festival. Det var også mange prisvinnende titler for den yngre generasjonen du kan lese om i barne- og ungdomsdelen av årsrapporten.
Når det gjelder TV/dramaserier skilte flere titler fra premiereåret 2022 seg ut. Det historiske dramaet Mobile 1.0. (Made in Finland) og thrilleren Enemy of the People (Kansan vihollinen) fra Finland, et seriøst nåtidsdrama som den svenske Nattrytterne (Nattryttarna), samt danske Carmen Curlers, som på en leken måte blander flere sjangre. Mange titler i år, inkludert Carmen Curlers, var basert på sanne historier. Dette danske dramaet ble entusiastisk mottatt i hele Norden. Serien vant flere priser under den danske Robert Awards-seremonien og ble nominert til Nordisk Film & TV Fonds pris 2023 i desember. Den emosjonelle, dramatiske og morsomme serien Blackport (Verbúðin) fra Island vant Nordisk Film & TV Fond-prisen 2022.
Prosjekter som fikk støtte i 2022, og som det knyttes spesielle forventninger til, for å nevne noen, er den danske spillefilmen The Bastard (Bastarden), norske Quisling og islandske Cold (Vetrarbraut), samt den finske dramaserien Estonia og svenske Ronja Røverdatter (Ronja Rövardotter).
Vi ser fram til nye fiksjonshistorier av høy kvalitet, i alle sjangre, for alle aldersgrupper!
Dokumentaråret 2022
Nordiske dokumentarer fikk en flygende start i 2022, med tre av de ti filmene som konkurrerte i den prestisjefylte World Cinema Documentary Competition på Sundance filmfestival, nemlig A House Made of Splinters, regissert av Simon Lereng Wilmont fra Danmark, Calendar Girls av Maria Loohufvud og Love Martinsen fra Sverige, og The Mission av Tania Anderson fra Finland. Regiprisen i World Cinema Documentary gikk til Simon Lereng Wilmont for A House Made of Splinters.
Noe senere ble det skapt historie da den danske helaftens animerte dokumentaren Flukt (Flugt), regissert av Jonas Poher Rasmussen, ble den første filmen som noen gang er nominert i alle de tre kategoriene Beste internasjonale spillefilm, Beste animerte spillefilm og Beste dokumentarfilm på den 94. Oscar-utdelingen.
Året fortsatte med en rekke fremragende dokumentarfilmer som la for dagen både de kunstneriske visjonene og det sosiale engasjementet til de nordiske filmskaperne bak filmer som den svenske LHBTQ+-kjærlighetshistorien fra andre verdenskrig Nelly & Nadine, regissert av Magnus Gertten, den danske miljøthrilleren Reisen til isens indre (Rejsen til isens indre) av Lars Henrik Ostenfeld, den finske omvendte innvandrerfamiliehistorien Golden Land (Kultainen maa) av Inka Achté, den norske adopsjons-detektivhistorien Veien hjem av Emilie Beck – og som en sterk avrunding, det dypt personlige portrettet av en kunstner, Apolonia, Apolonia av danske Lea Glob, som vant prisen for Beste film på IDFA, Den internasjonale dokumentarfilmfestivalen i Amsterdam.
En slik stor suksess skaper høye forventninger til fremtidige nordiske dokumentarer. Selv om pandemien fremdeles kaster skygge over dokumentarmiljøet generelt, gir mange av de planlagte filmene som fikk støtte fra Nordisk Film & TV Fond i 2022, god grunn til fortsatt høye forventninger i årene som kommer. Beast, av den danske regissøren Max Kestner, Vintersaga av svenske Carl Olsson, og Storm Alerts (Veðurskeytin) bærer alle kjennetegn på den kunstformen kreativ dokumentar er – og omskaper den underveis! I tillegg er det gitt støtte til filmer om de mest presserende problemene i vår tid, de mest personlige øyeblikkene i vårt liv, om folk som har hatt stor påvirkning på verden, og om ungdommer med liv som akkurat har begynt. Et mylder av visjoner og stemmer for både et ungt og et gammelt publikum, for våre nordiske naboer, og for verden for øvrig. Vi går spennende tider i møte!
Barn & Unge - en prioritet
Hvert eneste år har Fondet et spesielt fokus på barn og unge. I 2022 ble det gitt støtte til 15 barne- og ungdomsproduksjoner, både spillefilmer, drama serier, dokumentarfilmer og en dokumentarserie.
Blant mange prisbelønnede titler med premiere i 2022 kan vi nevne den svenske fiksjonsfilmen Comedy Queen, i regi av Sanna Lenken, som i tillegg til svenske Guldbagge-priser også vant priser i Berlin og i Chicago. En annen svensk barnefilm som mottok flere barne-og ungdomspriser, var Mini-Zlatan og verdens beste onkel (Lill-Zlatan och morbror raring). Bak filmen sto det et nordisk team med blant annet den svenske manusforfatteren Ella Lemhagen (Kronjuvelene [Kronjuvelerna], Patrik 1,5) og den norske regissøren Christian Lo (De tøffeste gutta, Los Bando).
Flere barneproduksjoner nådde et internasjonalt publikum i 2022, blant annet to sympatiske animasjonsserier, islandske Tulipop og finske Den ustoppelige gule yeti (Keltainen lumimies), som begge mottok produksjonsstøtte i 2020. En annen populær produksjon for samme målgruppe var den norske julefilmen Teddybjørnens jul, som kombinerer live-action med animasjon.
I løpet av året støttet Fondet både animasjonsproduksjoner for barn opp til 12 år og live-actionproduksjoner med tenåringer i hovedrollene. Animasjonene som igangsattes i 2022, inneholder ofte elementer av magi, uansett om historien foregår i ukjente fantasilandskap, velkjente mytologiske verdener eller i en 3-årings hverdag. Fantasien blomstrer i alle sjangre for de minste.
For den noe eldre målgruppen er vi glade for å nevne blant annet den norske live-actionproduksjonen Hør her’a!, i regi av Kaveh Tehrani, som bygger på Gulraiz Sharifs populære debutroman. Historien, sett fra en 15-årings synsvinkel, fokuserer på hans norsk-pakistanske familie og deres liv. Fra Sverige kommer filmen Sisters, om tre tenåringsdøtre som forsøker å holde familien sammen uten hjelp fra foreldre. Regissøren av den, Mika Gustafson, fikk Special Mention Prize i Nordic Talents 2016.
Dokumentarfilmene rettet mot yngre målgrupper som fikk støtte i 2022, inkluderte den norske serien Kraft i 10 episoder som fulgte streetdansere i verdensklasse fra en videregående skole i Oslo, regissert av Silje Evensmo Jacobsen og Kristin Nybø; den norske filmen Renessanseprinsen, et portrett av et kunst-vidunderbarn i tenårene, regissert av Emily Louisa Millan Eide; og den danske De umyndige, som handler om Danmarks første krisesenter for ungdom, regissert av Mette Korsgaard.
Kommende generasjoner og ferske filmskapere
I 2022 satte Fondet søkelyset på unge voksne og deres interesse for nordiske produksjoner. Dette er den første generasjonen som har vokst opp med tilgang til globale audiovisuelle produkter døgnet rundt, og deres synspunkter er internasjonale helt fra grunnen av.
Fondets temaår ”20-something” hadde et særlig fokus på kommende filmskapere og deres syn på den nordiske bransjen. Temaer som ble diskutert under intervjuer og paneldiskusjoner, strakte seg fra problemstillinger i forbindelse med bærekraft til finansiering av den første spillefilmen, og hvor attraktive nordiske filmer, serier og dokumentarer er på det globale markedet.
Klipp fra noen av diskusjonene er publisert i den nye seksjonen av nordiskfilmogtvfond.com, Industry Insights.
Nordisk distribusjon og dubbing
Fondets distribusjons- og dubbingstøtte har som formål å promotere nordiske filmer for et nordisk publikum utenfor filmens hjemland. Filmer kan søke støtte uavhengig av om de har mottatt produksjonsstøtte av Fondet eller ikke.
Fondet støttet 50 nordiske filmer for distribusjon i Norden, i alle sjangere. Flere av disse rettet seg mot barn og unge. Et utvalg filmer som mottok distribusjonstilskudd i 2022, var danske Rose for distribusjon i Norge og Sverige, svenske Utvandrerne (Utvandrarna) og islandske Berdreymi (Beautiful Beings) for distribusjon i Danmark, norske Verdens verste menneske for distribusjon i Danmark og Finland, og svenske Triangle of Sadness for distribusjon i Danmark, Island og Norge. I løpet av året ble det også innvilget støtte til norske animasjonsfilmer som Helt super og Titina, og dokumentarfilmer som finske Karaokeparatiisi (Karaoke Paradise) og svenske Nelly & Nadine.
Dubbingstøtten gikk blant annet til Julenissens datter 2 (Julemandens datter 2) for dubbing fra dansk til islandsk og Julenissens datter 3 (Julemandens datter 3) fra dansk til norsk. I løpet av året har vi også bidratt til dubbing av velkjente og kjære figurer i Bamse-verdenen i svenske Bamse og dunderklokken (Bamse och dunderklockan) og Bamse og Vulkanøya (Bamse och Vulkanön), og Mummi-karakterene i finske Mummipappas eventyr (Muumipapa seiklused). Den norske animasjonsfilmen Folk og røvere i Kardemomme by, mottok støtte til både distribusjon og dubbing i flere land, og for første gang støttet Fondet dubbing til samisk. Fondet bidro dermed til at nordisk innhold for barn og unge ble tilgjengelig i hele Norden, også i nye språkområder.
Reform
Høsten 2022 startet Nordisk Film & TV Fond det innledende arbeidet med en dubbing- og distribusjonsreform. I arbeidet inngikk individuelle intervjuer med nøkkelpersoner innenfor dubbing og distribusjon, og felles samtaler fortsetter videre. Målet med reformen er å skape et mer effektivt, forutsigbart og tidsbesparende søknadssystem.
Nordiske Råds Filmpris
I år 2022 ble Nordiske Råds Filmpris delt ut for 20. gang.
Nordisk råd deler hvert år ut fem kulturpriser, deriblant Nordisk råds filmpris. De øvrige prisene er Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris, litteraturpris, musikkpris og miljøpris. Hensikten med filmprisen er at den skal fremme produksjonen av nordisk film og utvikle det nordiske filmmarkedet, og på lengre sikt også bidra til å styrke nordisk film internasjonalt.
Filmprisen ble utdelt for første gang i 2002 og ble permanent etablert i 2005. Prisen skal gå til en langfilm som er forankret i den nordiske kulturen, har høy kunstnerisk verdi, har utmerket seg gjennom artistisk originalitet, samt fremstår som et helstøpt verk. Det er også et pluss at filmen er nyskapende innenfor filmsjangeren når de nominerte filmene sammenlignes. Prispengene på DKK 300 000 deles likt mellom vinnerfilmens regissør, manusforfatter og produsent.
De nominerte av Nordisk Råds Filmpris 2022 var:
Vanskapte Land (Vanskabte Land / Volaða Land)
Danmark
Les mer: KLIKK HER.
The Blind Man who did not want too see Titantic (Sokea Mies joka ei halunnut nähdä Titanicia)
Finland
Les mer: KLIKK HER.
Lamb (Dýrið)
Island
Les mer: KLIKK HER.
Verdens verste menneske
Norge
Les mer: KLIKK HER.
Clara Sola
Sverige
Les mer: KLIKK HER.
Som sekretariat for Nordisk råds filmpris samarbeidet Fondet også i 2022 med nasjonale arrangører i hvert av de nordiske landene for å promotere den prestisjefylte prisen. Presseagenter arbeidet for å sikre best mulig mediedekning på alle plattformer, både nasjonalt og internasjonalt.
De fem nominerte filmene ble offentliggjort 23. august i forbindelse med åpningen av New Nordic Films i Haugesund. I perioden 2. september - 31. oktober ble alle filmene vist for et publikum på filmeventer i Reykjavík, Helsingfors, Århus, Stockholm og Oslo.
Nordisk råds priser ble delt ut i Musikhuset i Helsingfors 1. november. Yle produserte et TV-show fra utdelingen som ble streamet live og kunne sees i alle nordiske land.
Den nordiske juryen for 2022 besto av de nasjonale jurylederne: Heidi Hilarius-Kalkau Philipsen fra Danmark, Jóna Finnsdóttir fra Island, Mikaela Westerlund fra Finland, Inger Merete Hobbelstad fra Norge og Emma Gray Munthe fra Sverige.
Vinneren av Nordiske Råds Filmpris var: Lamb
For den 20. vinneren av Nordiske Råds filmpris lød juryens begrunnelse:
"I Lamb skaper regissøren en unik fortelling om tap, sorg og skrekk. Den høyst originale historien utforsker klassiske temaer som menneskets samspill med naturen og konsekvensene av å trosse naturkreftene. Den handler også om det vakre og det brutale ved å være foreldre, og om hvor langt vi kan være villige til å gå for å beskytte lykken vi føler vi har krav på.
Lamb er en foruroligende og original filmopplevelse. Dyrenes følsomhet for de minste uregelmessigheter i omgivelsene blir brukt svært effektivt for å skape en følelse av en underliggende trussel, og på en overbevisende måte understrekes dette av en konstant oppmerksom, men samtidig beskjeden kameraføring og et nifst lydbilde.
Den insisterende bruken av noen få, men betydningsfulle elementer til å framkalle en vedvarende følelse av skrekk bidrar til en visuelt effektiv og stemningsfull opplevelse.
Lamb er en imponerende debut for regissøren, Valdimar Jóhannsson"
Ytterligere informasjon om Nordisk råds filmpris 2022: KLIKK HER.
Nordisk Film & TV Fond Prize
Nordisk Film & TV Fond Prize er prisen for det beste seriemanuset i Norden og for fremragende skriving av nordiske dramaserier. Med denne årlige prisen vil Fondet løfte frem manusforfatternes viktige kunst og vise frem de nordiske manusenes høye og nyskapende kvalitet.
Etter en profesjonell vurdering av et stort antall nordiske manus ble det til slutt valgt fem – ett fra hvert land. De nominerte forfatterne, fra Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige, ble presentert på scenen under TV Drama Vision, Gøteborg Film Festival.
Årets prisjury bestod av skuespilleren Alma Pöysti, den ungarske forfatteren og kreative produsenten Gábor Krigler, den norske manusforfatteren og regissøren Julie Andem og den svenske journalisten og TV-kritikeren Mattias Bergqvist.
De nominerte av Nordisk Film & TV Fond Prize 2022 var:
Det største (The Shift)
Danmark
Les mer: KLIKK HER.
Transport
Finland
Les mer: KLIKK HER.
Blackport (Verbúðin)
Island
Les mer: KLIKK HER.
Jordbrukerne (Countrymen)
Norge
Les mer: KLIKK HER.
Vi i villa (Suburbia)
Sverige
Les mer: KLIKK HER.
Under prisutdelingen i Gøteborg delte juryen ut prisen på NOK 200 000 til den nordiske vinneren med følgende begrunnelse:
«Dramatisk, morsom og uforutsigbar, uten å miste sin originalitet. Vinneren er en serie med sterke emosjonelle elementer og en hovedperson forut for sin tid. Hun nekter å følge spillereglene, på samme måte som serien ikke er redd for å utvide grenser for historiefortelling, der den balanserer mellom eksistensialisme og komedie.»
Vinneren av Nordisk Film & TV Fond Prize 2022 var: Blackport
Islandske Blackport fikk produksjonsstøtte av Fondet i 2020. Serien er skrevet av Gísli Örn Gardarsson, Björn Hlynur Haraldsson og Mikael Torfason, som dermed delte prisen. Gísli og Björn regisserte også serien, i samarbeid med María Reyndal.
Vil du vite mer om Nordisk Film & TV Fond Prize 2022: KLIKK HER.
Helt på slutten av året ble de nominerte for 2023-prisen offentligjort: KLIKK HER.
Nordic Script
Nordic Script ble lansert av Fondet i 2022 som en unik mulighet for nordiske manusforfattere og produsenter/manusredaktører til å videreutvikle sine manusferdigheter under veiledning av en mentor, bygge nettverk med sine nordiske kollegaer, og få tilgang til inspirerende mesterklasser.
Lab-formatet ble utviklet av en kjernegruppe satt sammen av Fondet og i samarbeid med etablerte manusforfattere og andre profesjonelle i bransjen. Lab-partnerne Jan Strande Ødegårdstuen (Seriedagene Oslo og NRK), Taina Seitsara (Helsingfors by) og Cia Edström (Göteborg filmfestival) utgjorde kjernegruppen sammen med Fondets administrerende direktør Liselott Forsman.
I april 2022 valgte en pan-nordisk ekspertgruppe ut 9 manusforfattere og tre historiefokuserte produsenter fra alle de nordiske landene, blant de omtrent 60 søkerne. Den første laben, som ble satt stor pris på, ble avholdt hos NRK i Oslo i september 2022, mens labene i 2023 vil bli arrangert i Göteborg og Helsingfors.
I Nordic Script 2022/2023 ligger fokuset på skriving av dramaserier og manusutvikling generelt. Hver forfatter har med seg minst ett eget prosjekt som blir utviklet gjennom økter i tre mindre grupper ledet av mentorene Adam August (Bedrag 3, Ulven kommer), Maria Clauss (Alt som blir igjen [Allt som blir kvar], Top Dog) og Margrete Soug Kåset (Mammon 2, Monster, Himmelblå).
Info om deltakere og prosjekter: KLIKK HER
Info om Nordic Script: KLIKK HER.
Nordic Talents
Siden år 2000 har Nordic Talents vært et møterom for unge, nordiske talenter og den audiovisuelle bransjen. Hvert eneste år har arrangementet åpnet for erfaringsutveksling og nettverksbygging. Etter to digitale år ble endelig Nordic Talents arrangert fysisk igjen. Den 7. og 8. september ble den 22. utgaven av Nordic Talents arrangert på Den danske filmskole i København.
I tillegg til visning av avgangsfilmer avholdes det en pitchekonkurranse for avgangselever fra film- og TV-skoler og -linjer fra hele Norden. Konkurransen var åpen for dem som gikk ut med en bachelor- eller mastergrad i 2021/2022. Blant 47 søknader håndplukket en pan-nordisk jury ut 15 prosjekter til å konkurrere om prisene «Pitch Prize» på NOK 250 000 og «Special Mention» på NOK 50 000. Prisene gis i form av strategisk utviklingsstøtte til vinnerprosjektene, og er finansiert av Nordisk Film & TV Fond.
Nordic Talents tilbyr studentene gode øvelser for arbeidslivet og muligheten til å få profesjonelle tilbakemeldinger på prosjektene sine i form av en spørsmålsrunde med juryen og under samtaler med bransjen. Mot slutten av arrangementet fikk nordiske produksjonsselskaper ta over scenen, og pitchet seg selv og sitt firma for bransjens nyeste tilskudd. Fullt program og informasjon om prosjektene som ble pitchet, er tilgjengelig på www.nordictalents.com.
Årets jury bestod av franske Diana Bartha (internasjonal salgs- og innkjøpsdirektør, Wild Bunch Television), norske Marianne Furevold (dramaredaktør i NRK), svenske Carl Javér (regissør og redaktør, Vilda Bomben Film), finske Ilkka Matila (produsent, MRP Matila Röhr Productions) og svenske Charlotte Sieling (regissør og skuespiller).
Basert på innsendt informasjon om prosjektet, studentens avgangsfilm og pitchen valgte juryen følgende vinnere:
VINNEREN AV ÅRETS PITCH PRIZE
Return&Exchange
Finland
Les mer: KLIKK HER.
VINNEREN AV ÅRETS SPECIAL MENTION PRIZE
Titanic Club
Norge
Les mer: KLIKK HER.
Søknader | Tilsagn | |
---|---|---|
Total | 184 | 148 |
Fiksjonsfilm | 48 | 30 |
Dramaserier | 35 | 23 |
Dokumentar | 25 | 19 |
Distribusjon & Dubbing | 54 | 54 |
Bransjeinitiativ | 19 | 19 |
Nordic Talents-priser (Utvikling) | 3 | 3 |
Kjønnsbalanse i totalt antall produksjonsstøttesøknader vs. totalt antall tilsagn
Søknader | Tilsagn | Tilsagnprosent | |
---|---|---|---|
Total | 107 | 73 | |
Produsent | |||
Kvinne | 39 | 24 | 62 % |
Mann | 34 | 22 | 65 % |
Blandet* | 34 | 27 | 79 % |
Regissør | |||
Kvinne | 42 | 31 | 74 % |
Man | 64 | 42 | 66 % |
Blandet* | 1 | 0 | 0 % |
Forfatter** | |||
Kvinne | 21 | 13 | 62 % |
Mann | 44 | 30 | 68 % |
Blandet* | 15 | 11 | 73 % |
Kjønnsbalanse i tilsagn fordelt på søknadskategori
Søknader | Tilsagn | Tilsagnsprosent | |
---|---|---|---|
Produsent | |||
Kvinne | 16 | 10 | 63 % |
Mann | 16 | 9 | 56 % |
Blandet* | 16 | 11 | 69 % |
Regissør | |||
Kvinne | 19 | 13 | 68 % |
Mann | 29 | 17 | 59 % |
Blandet* | 0 | 0 | |
Forfatter | |||
Kvinne | 11 | 6 | 55 % |
Mann | 26 | 17 | 65 % |
Blandet* | 8 | 7 | 88 % |
Søknader | Tilsagn | Tilsagnprosentderk | |
---|---|---|---|
Producer | |||
Kvinne | 12 | 6 | 50 % |
Mann | 8 | 5 | 63 % |
Blandet* | 15 | 13 | 87 % |
Director | |||
Kvinne | 13 | 10 | 77 % |
Mann | 22 | 14 | 64 % |
Blandet* | 0 | 0 | |
Forfatter | |||
Kvinne | 10 | 7 | 70 % |
Mann | 18 | 13 | 72 % |
Blandet* | 7 | 4 | 57 % |
Søknader | Tilsagn | Tilsagnprosent | |
---|---|---|---|
Produsent | |||
Kvinne | 11 | 8 | 73 % |
Mann | 10 | 8 | 80 % |
Blandet* | 3 | 3 | 100 % |
Regissør | |||
Kvinne | 10 | 8 | 80 % |
Mann | 13 | 11 | 85 % |
Blandet* | 1 | 0 | 0 % |
*Blandet er tilfeller hvor personer av ulikt kjønn delte funksjonen
**Forfatter - Kun fiksjonsfilm/dramaserier
NB: Ingen andre kjønn enn mann/kvinne søkte om støtte i 2022. Hvis to eller flere av samme kjønn delte funksjonen, telles disse som én i tabellen.
Total | 54 |
Danmark | 15 |
Finland | 7 |
Island | 5 |
Norge | 10 |
Sverige | 16 |
Total | 12 |
Filmer | 5 |
Serier | 7 |
Total | 19 |
Denmark | 3 |
Finland | 0 |
Island | 3 |
Norge | 7 |
Sverige | 6 |
Total | 3 |
Filmer | 2 |
Serier | 1 |
Distribusjon (Enkeltfilm) | 32 |
Slate distribusjon (2-3 filmer) | 6 |
Dubbing | 16 |
Total | 54 |
Danmark | 18 |
Finland | 4 |
Island | 11 |
Norge | 13 |
Sverige | 8 |
Total | 19 |
Danmark | 8 |
Finland | 1 |
Island | 2 |
Norge | 5 |
Sverige | 2 |
Andre | 1 |
Nordisk kinodistribusjon
Danmark
Etter en treg start og stengte kinoer de to første ukene i januar 2022 på grunn av koronarestriksjoner, gjenopptok kinogjengere i Danmark en av sine favoritt-fritidsaktiviteter. Det totale publikumstallet i 2022 var 10,3 millioner, en økning på 49 % fra 2021, men likevel 20 % lavere enn før pandemien, ifølge Det danske filminstitut, basert på foreløpige tall fra FAFID.
Danske besøksdiagrammer 2022: KLIKK HER.
Finland
Kinomarkedet i Finland var på bedringens vei etter korona. I 2022 hadde markedet en 70,2 % år-til-år-vekst i publikumstall opp til 5,8 millioner, og 82,8 % i brutto billettinntekter, til € 19,73 millioner, selv om billettsalget var 32 % lavere enn gjennomsnittet i årene 2015-2019, ifølge foreløpige tall fra Finlands Filmstiftelse. Det ble også satt ny rekord i antall innenlandske filmer, med 60 utgivelser, som Kverulanten søker Escort (Mielensäpahoittaja Eskorttia Etsimässä), Super Furball Saves the Future (Supermarsu 2), og den engelskspråklige filmen My Sailor, My Love (Rakkaani merikapteeni).
Finske besøksdiagrammer 2022: KLIKK HER.
Island
Det generelle publikumsbesøket på Island (som fortsatt er et av de høyeste i verden per innbygger) er langsomt på vei tilbake til normalen. Billettsalget i 2022 steg med 10,4 % fra 2021 til 845 699, og brutto billettinntekter økte med 18 % til ISK 1,2 milliarder, selv om de samlede inntektene fremdeles var 33 % lavere enn i 2019, ifølge rettighetshaverorganisasjonen FRÍSK. Islandske filmer utgjorde en 9 % markedsandel av publikumsbesøket (10 % av brutto billettinntekter), stort sett takket være én film – komedien Skitt fiske (Allra síðasta veiðiferðin), med et publikumsbesøk på 24 258.
Islandske besøksdiagrammer 2022: KLIKK HER.
Norge
Ifølge den norske kinoorganisasjonen Film & Kinos årbok 2022 økte billettinntektene i Norge med 63,1 % til NOK 1,1 milliard, og publikumsbesøket med 54,8 % i forhold til 2021 til 8,76 millioner, selv om antallet fremdeles er cirka 30 % lavere enn før pandemien. Til sammen 216 filmer hadde premiere i 2022, inkludert 32 norske filmer – det høyeste antallet siden 2018. Tre norske filmer var blant de 10 mest inntektsbringende filmene i 2022: Krigsseileren (War Sailor), Teddybjørnens jul (Teddy’s Christmas) og Olsenbanden – Siste skrik! (The Olsen Gang – Last Scream!).
Norske besøksdiagrammer 2022: KLIKK HER.
Sverige
Kinobesøkene tok seg betydelig opp i løpet av året, og denne stigende trenden gagnet også svenske filmer, selv om bare én innenlandsk film, Jeg er Zlatan (Jag är Zlatan), hadde et besøkstall på over 200 000 i 2022. Sammenlignet med 2021 pekte alle piler oppover etter at kinorestriksjonene ble opphevet og filmleverandører endelig kunne slippe filmene som hadde hopet seg opp på grunn av pandemien. Data fra den svenske kinoorganisasjonen Svenska Biografägareförbundet viser at de totale brutto billettinntektene på 1,39 milliarder utgjorde en økning på 57,4 %, og besøkstallet på 10,4 millioner også var 57 % høyere enn året før. Listen over de 10 mest populære filmene ble dominert av amerikanske titler, men svenske filmer hadde en økning på 61,6 % i forhold til forrige år.
Svenske besøksdiagrammer 2022: KLIKK HER.
Februar | TV Drama Vision/Nordic Film Market (Göteborg Film Festival) |
Mars | CPH:DOX Forum (CPH:DOX) |
April | Our Stories, Our Future (International Sámi Film Institute) |
Mai | Festival de Cannes |
Juni | Nordisk Panorama Doc Forward |
August | New Nordic Films (Den norske filmfestivalen), Oslo Pix |
September | Nordisk Panorama/ Forum (Nordisk Panorama), Finnish Film Affair (Helsinki International Film Festival), Nordic Talents (Nordisk Film & TV Fond) Nordisk Råd Filmpris og økter (Nordisk Rpd, Ministerrådet),Seriedagene Oslo/Scandinavian Screening (NRK), Nordic Script Lab 1 (Nordisk Film & TV Fond, NRK) |
Oktober | Creating Content for Young Audiences (Icelandic Film Centre) |
November | NorDok Stavanger, International Documentary Film Festival Amsterdam (IDFA) Content London (C21 Media), Nordisk Råd Filmpris og økter (Nordisk Rpd, Ministerrådet) |
Desember | Content London: The International Drama Summit (C21 Media) |
- I 2022 hadde Fondet 6 ansatte, tilsvarende 5,5 årsverk.
- Fondet har innbetalt pensjon til sine ansatte.
- Administrasjonens sykefravær har vært 2 %
- Fondets direktør har mottatt en samlet inntekt på NOK 1 409 546, hvilket inkluderer lønn, pensjon, feriepenger og andre godtgjørelser.
- Honorar til styret: NOK 22 500 til styremedlemmer, NOK 30 000 til styreleder.
- Styremøter ble holdt 5. april, 9. juni og 18. november
- Regnskapet for 2022 ble revidert av Riksrevisjonen i Norge.
- Regnskapsfirmaet Nitschke & Borgting har vært tilknyttet i forhold til lønnsutbetalinger og regnskap.
- Arbeidsforholdene er meget tilfredsstillende, både med hensyn til plass, utstyr og miljø.
- Virksomheten forurenser ikke det ytre miljø.
I 2022, grunnet GDPR, samlet Fondet inn oppdaterte samtykker. Vil du fortsatt motta bransjenyheter og oppdateringer? Oppdater ditt samtykke eller registrer deg nå: KLIKK HER.
Tittel | Land | Beløp | Type | |
---|---|---|---|---|
+
-
|
||||
Film 1:
Regissør film 1:
Film 2:
Regissør film 2:
Film 3:
Regissør film 3:
Hovedregissør:
Hovedforfatter:
|