Årsrapport 2024

Administrasjon
CEO: Liselott Forsman
Senior Advisor Legal & Strategy: Lise Løwholm
Senior Advisor Fiction: Torleif Hauge
Senior Advisor Documentary: Karolina Lidin
Web Editor/System Admin: Mathias Kallum Ferre
Accounting & Administrative Officer: Phuong Hoang Nguyen
Intern: Alina Huldén (til september), Lina Nystrand (fra september)

I europeisk perspektiv er billettandelen for nasjonale filmer generelt ganske høy i de nordiske landene, og i 2024 var andelen spesielt høy i Finland, der 31,6 % av billettene ble solgt til finske filmer. Deretter fulgte Danmark (23 %), Norge (22,3 %), og Sverige (22,2 %). I 2023 hadde Sverige og Island, de nordiske landene med henholdsvis flest (10,5 millioner) og færrest (0,4 millioner) innbyggere, den samme andelen (17 %), men i 2024 var den svenske billettandelen for innenlandske filmer høyere og den islandske lavere (11,3 %).

2024 var et år med mange internasjonalt aktive kvinnelige produsenter i Norden. I alle kategorier med toppfinansiering var det flere kvinnelige enn mannlige produsenter som mottok støtte fra NFTVF. Det var også et skifte fra et mannlig til et (lite) kvinnelig flertall blant manusforfatterne av produksjoner som fikk støtte. Mannlige regissører dominerte fremdeles, men innen fiksjon sank andelen menn betraktelig, fra 70 prosent til 55 prosent. Overraskende nok økte den mannlige dominansen blant dokumentarregissører. Siden antallet titler er færre, kan tilfeldige variasjoner påvirke statistikken.

Etter pandemien ble det åpenbart at det var behov for strategiske fellesnordiske bransjesamtaler, og siden 2022 har alle NFTVFs parter blitt invitert til to årlige strategidager for hele bransjen og på tvers av landegrenser. I 2024 delte man nordiske utfordringer og løsninger, og det ble opprettet arbeidsgrupper for å styrke samarbeidet om å fremme mer innhold for barn, stimulere nordisk fiksjon, og medprodusere dokumentarer.

NFTVFs temaår, som startet opp i 2021, fokuserer spesielt på problemstillinger som har nytte av fellesnordiske samtaler og aktiviteter. Noen initiativer eksisterer videre etter at temaåret er over. Nordic Green Action Group, dannet under vårt temaår «Nordic Green» i 2023, fortsatte å komme sammen i 2024 for å diskutere konkrete tiltak, som en felles økologisk standard. Sammen med Five Nordics finansierte Fondet forskning rundt en slik standard. Vårt nye søknadssystem ber søkere om å sende inn eventuelle bærekraftplaner, og i 2024 gjorde over halvparten det, noe som også gagnet den grønne forskningen.

I løpet av Fondets temaår i 2024, «Talent in the Age of AI», deltok vi aktivt i internasjonale strategiske KI-tankesmier og -paneler, og arrangerte våre egne fellesnordiske diskusjoner og kartlegginger. NVTVF foretok en spørreundersøkelse blant nordiske manusforfattere i juni 2024, som viste at bare en tredel av nordiske forfattere brukte KI-redskaper på det tidspunktet, og at mange var bekymret for rettighetsspørsmål. I desember 2024 inviterte NFTVF juridiske eksperter fra alle de nordiske landene til et digitalt panel om KI-lovgivning, som ble publisert på nettet.

Tradisjonen med brobygging mellom avgangsstudenter fra filmskoler og den nordiske bransjen under NFTVFs anerkjente arrangement Nordic Talents var en suksess også i 2024.

Det var også den tredje runden med Nordic Script, vår populære lab med mentorer og nettverksbygging for nordiske manusforfattere og kreative produsenter.

Sist vår innledet vi et fruktbart samarbeid med den britiske ordstyreren og journalisten Wendy Mitchell, som resulterte i lansering av podkastserien Nordic Film Talks. Hensikten er å bygge opp et lydbibliotek med dyptpløyende diskusjoner med de største talentene i vår region, og andre interessante bransjefolk. Gjest i den første podkasten var den svenske regissøren Magnus von Horn. Hans danske film Piken med nålen (Pigen med nålen) hadde premiere i Cannes i mai, og håvet inn en mengde internasjonale priser i løpet av året.

Andre nordiske filmer med internasjonal suksess i 2024 var islandske Rúnar Rúnarssons Ljósbrot og svenske Levan Akins En kvinne i Istanbul (Passage), som begge sanket inn mange internasjonale priser. Finske Tiina Lymis Stormskjærs Maja (Stormskärs Maja) vant prisen for Beste film på BCN Film Fest i Barcelona, og ble den mest sette filmen på finske kinoer. Et stort diskusjonstema i 2024 har vært hvordan man kan skape formater av høy kvalitet som også når ut til et stort publikum.

To nordiske produksjoner som også vakte oppsikt I bransjen, ble produsert av samme norske produksjonsselskap, Motlys. Nordisk Film & TV Fonds pris for fremragende seriemanus gikk til selskapets politiske dramaserie Makta, av Johan Fasting, Kristin Grue, og Silje Storstein. Serien, som var bestilt av NRK, var en nyskapning innen periodedramaer. På Berlinalen hadde Motlys premiere på filmen Sex, første del av manusforfatter og regissør Dag Johan Haugeruds triologi Sex Drømmer Kjærlighet. Filmen vant en mengde internasjonale priser i 2024, blant dem Nordisk råds filmpris, som Haugerud tok imot sammen med produsentene Yngve Sæther og Hege Hauff Hvattum.

To Oscar-nominerte regissører sto bak enestående familiehistorier med miljøtemaer da de debuterte med nye former for historiefortelling. Danske Thomas Vinterbergs forrige film, Et glass til (Druk), vant en Oscar. Hans første dramaserie, Familier som våre (Familier som vores) var en nyskapning innen katastrofesjangeren, ved at den unngikk katastrofescener. Joshua Oppenheimer, som er født i USA, men bosatt i Danmark, er blitt Oscar-nominert to ganger for sine dokumentarer. Hans første fiksjonsfilm hadde premiere i 2024. Den unike postakopalyptiske musikalen The End byr slett ikke på lett eskapisme.

Det stadig dårligere forholdet mellom mennesker og natur ble også presentert i suksessrike nordiske dokumentarer i 2024. Det samme ble globale politiske kriser. Finske Virpi Suutaris Once Upon a Time in a Forest (Havumetsän lapset) følger en gruppe aktivister som kjemper mot klimaendringer, mens svenske Göran Hugo Olsson‘s Israel Palestina på svensk TV 1958-1989 gransker 30 års mediedekning av konflikten på SVT.

Tradisjonelt fokuserer produksjoner for et ungt publikum på vennskap og kjærlighetsforhold, og i dagens digitale verden blir disse temaene tatt opp på fascinerende måter. En av fjorårets mest prisvinnende serier er norske Jakob Rørviks ungdomsserie Dates in Real Life, som kombinerer virtuell og live-action historiefortelling. Den vant prisen for Beste serie på Series Mania i Lille, Prix Europas Beste europeiske fiksjonsserie i Berlin, Gullrosen for Beste dramakomedie i London, og to priser på Valencia International Film Festival. En annen ungdomsserie som fortjener heder, er Hold kjeft (Oro Jaska). Denne serien, som er skapt av Silje Bürgin-Borch og Vegard Bjørsmo, er den første samiske ungdomsserien på 30 år, og en av mange nylige produksjoner som er muliggjort ved Internasjonalt Samisk Filminstitutts strategiske arbeid og instituttets langvarige samarbeid med NRK og NFI.

Dagens seervaner er i rask endring, og det er viktig å holde seg oppdatert på den unge nordiske generasjonen. Siden september 2023 har NVTVF samarbeidet med Svensk Kulturfond i Finland om stiftelsens ettårige stipender for praktikanter. Det har vært svært givende å ha innsiktsfulle unge profesjonelle medarbeidere på vårt kontor i Oslo. Vår nåværende praktikant, den 23 år gamle journalisten Lina Nystrand, som har skrevet avhandling om TikTok, har også skrevet artikler fra sin aldersgruppes ståsted, og oppdatert NFTVFs forskning på hvordan man best når ut til et nordisk ungt publikum på sosiale medier.

I løpet av vårt temaår 2022, 20-something, spurte vi kommende filmskapere hva som manglet i vår nordiske industri. Mange ønsket seg modigere sjangerutvikling/finansiering og alternativer til "den tradisjonelle, dystre realismen". Noen spådde at endring kunne være på vei, og de hadde absolutt rett basert på hva som har blitt satt i produksjon i 2024.

I dag er det ikke mangel på nordiske produksjoner som dykker ned i psykologiske og/eller samfunnsmessige temaer gjennom en rekke sjangerkombinasjoner og nye formater, som en joik-musikal eller en feministisk kroppsskrekkfilm. Har våre rastløse tider økt behovet for viktige temaer i mer underholdende former? Alt i alt kan vi se frem til spennende serieformater, nye filmer av unike nordiske stemmer og en enda sterkere samarbeidsånd i 2025.

Denne teksten er lang nok, så vennligst sjekk kapitlene om Fiksjon, Dokumentar og Barn og Ungdom for hvilke kommende titler du bør holde øye med.

Og igjen må jeg avslutte med å håpe på en mer fredelig verden i 2025.

Etter søknadene i 2024 å dømme kan vi glede oss til nordiske filmer og dramaserier som kommer til å fornye historiefortellingen vår. Blant nye filmer fra særpregede nordiske stemmer finner vi den tredje filmen i svenske Tarek Salehs Egypt-trilogi Eagles of the Republic, som gransker et totalitært regime fra en populær skuespillers ståsted, og norske Joachim Triers kommende film Sentimental Value, som utforsker kunstens forsonende kraft, med fokus på forholdet mellom en regissør-far og en skuespiller-datter. Islandske Hlynur Pálmason er i gang med to personlige og poetiske filmer. On Land and Sea (Hav og land) er produsert i Danmark. Den tar for seg en rik dansk og en fattig islandsk familie, mens hans kommende islandske film The Love that Remains (Ástin sem eftir) utforsker kraften i felles minner og kompleksiteten i kjærlighet og familie. Minner spiller også en viktig rolle i Amanda Kernells nye samiske film Forbannelsen – en kjærlighetshistorie (Garrat du váimmu), som kombinerer en kjærlighetshistorie med skrekkelementer og en forbannelse over en ung kvinnelig reingjeter. I regissør Antti Jokinens film Kalevala – The Story of Kullervo (Kalevala: Kullervon tarina) portretterer han den unge, selvdestruktive Kullervo, en av hovedpersonene i Finlands nasjonalepos Kalevala.

Akkurat som i 2023 er mange av historiene som fikk støtte i 2024, inspirert av hendelser og/eller personer i vår nære historie. Norske Ingvild Søderlinds film Drapet på Benjamin Hermansen, basert på en tragedie fra virkeligheten i 2001, kartlegger hva som får en ung mann til å bli en rasistisk morder. I tillegg til filmen ble en dramaserie om det rasistisk motiverte drapet produsert i 2024. Serien Holmlia Love, skrevet av Mikael Disethog Lev David, fokuserer på offerets venner og familie og på helbredelsesprosessen gjennom kjærlighet i lokalsamfunnet Holmlia. En annen norsk serie som dramatiserer kriminalitet i nær fortid, er Flukten fra Bolivia, skrevet av Emilie Beck. Den forteller historien om tre unge kvinner som ble arrestert da de forsøkte å smugle 22 kilo kokain fra Bolivia til Norge i 2008. Den svenske miniserien Golden Boys, skrevet av Erik Hultkvist, tar oss med tilbake til siste del av 1990-tallet, og handler om en av Sveriges mest beryktede finanssvindler.

Norske Hans Petter Molands film Markens Grøde er basert på Knut Hamsuns nobelprisvinnende roman. Gjennom hardt arbeid lykkes Isak og Inger i å stifte familie og bygge opp et liv på den norske landsbygda, men rammes av ulykke når et barn født med leppespalte, ikke blir akseptert. Den kjente danske manusforfatteren og regissøren Martin Zandvliet står bak sin første dramaserie, Høst, en familiehistorie om behovet for samhold når en patriark overlater gården til sin yngste datter.

Men realisme er ikke lenger dominerende i nordisk historiefortelling. I 2024 viste søknader og tildelt støtte en høy andel sjangerfilmer. Samfunnsspørsmål blir utforsket ved hjelp av sjangerblandingsteknikker i norske Emilie Blichfeldts Den stygge stesøsteren. Filmen er en sjokkerende ny versjon av det klassiske eventyret om Askepott, og tar opp det sosiale presset rundt kvinners utseende gjennom en blanding av kroppshorror og komedie.

Den finske manusforfatteren og regissøren Ilja Rautsi blander også skrekk og komedie i sin vampyrfilm Red Snow. Johannas leting etter en vampyrprins fører henne inn i en verden av kjærlighet, hat, og fontener av blod. Vi har mer blod i vente i den svenske serien Fergen (Färjan), basert på Mats Strandbergs skrekkroman, som omhandler familiedynamikk på en ferge fra Stockholm til Helsingfors. Et drømmecruise blir til et mareritt når passasjerene står ansikt til ansikt med eldgamle vampyrer ute på det islagte havet, uten noe sted å flykte til. Den dansk-færøyske skrekkfilmen No Rest for the Wicked, regissert av Kasper Kalle Skovsbøl, er basert på Karl Heinrich Ulrichs’ vampyrhistorie «Manor», om skeiv kjærlighet, fra 1885. Det oppstår kaos når en fisker står opp fra graven på Færøyene på leting etter uoppfylt kjærlighet.

Nordmenn har lenge behersket katastrofesjangeren. Den norske regissøren Pål Øies kommende film Kraken utforsker de tragiske resultatene av klimaendringene, gjennom en klassisk katastrofehistorie med røtter i nordisk mytologi. Islandske Ugla Hauksdóttirs film Eldarnir, basert på Sigriður Hagalins roman, kombinerer farene ved et vulkanutbrudd med et forhold i krise. To science fiction-filmer fikk støtte i 2024. Norske Jens Liens film Oppdraget skildrer en dystopisk fremtid der kunstig intelligens erstatter mennesker. I svenske Lars Lundströms sci-fi-serie Vi kommer i fred må en biolog takle offentlig hysteri og politisk korrupsjon for å hindre amerikanerne i å innlede en «Klodenes kamp».

Dagens spenningsserier kombinerer ofte mysterie/krim og historier om familie og kjærlighetsforhold. Den svenske serien Jeg dro ned til bror (Jag for ner till bror) er et mysteriedrama basert på en roman av Karin Smirnoff. Jana Kippo slites mellom to menn. Er en av dem en morder? Den islandske krimserien Reykjavik 112, skrevet av Björg Magnúsdóttir og Óttar M. Norðfjörð, zoomer inn på etterforskningen av et brutalt drap, der det eneste vitnet er offerets syvårige datter. Den danske serien Danefæ, skrevet av Lars. K. Andersen, Dunja Gry Jensen, og Per Daumiller, kobler et moderne forholdsdrama til et arkeologisk drapsmysterium. Et annet krimmysterium er den finske spenningsserien The Crashing (Kolari) av Anna Äärelä. En bilulykke knytter fire fremmedes liv sammen mens mysteriet bak ulykken nøstes opp.

Den digitale verdenen former vår hverdag mer og mer. Dette gjenspeilte seg også i serier som mottok NFTVF-støtte i 2024. Den norske serien Rekviem for Selina, skrevet av Emmeline Berglund, utforsker fremveksten og de mørkere sidene av den norske influenserbransjen, mens Thomas Seeberg Torjussens serie Ølhunden Berit følger et kvinnefiendtlig internettroll som blir tvunget til å kle seg som kvinne etter at han selv er blitt eksponert av hackere. Den svenske filmen Weird Elliot, regissert av Johanna Nyholm, handler om både nye og gamle digitale verdener. Hovedpersonen er en autistisk videoblogger som avdekker spor etter en tragedie fra fortiden på et gammelt VHS-bånd.

Mørke og utfordrende temaer er godt representert i søknadene i 2024. Komedie er mer sjeldent, men det er fremdeles en del hjertevarme historier å glede seg til, for eksempel svenske Hannes Holms film Regnmannen, om en enkemann som oppdager magiske evner som kan hjelpe ham å reparere forholdet til datteren hans, eller danske Hella Joofs kommende romantiske komedie Nøjsomheden, som også tar opp alvorlige temaer som klasseforskjeller og kreft i familien.

Humor støter vi også på i en samproduksjon fra 2024 mellom Island og Finland. Dramakomedien Everybody Loves Horses, skrevet av Hugleikur Dagsson og Tarja Kylmä, skildrer kjærlighetshistorien mellom en islandsk hestebonde som hater turister, og en finsk turist som er livredd for hester. I norske Henriette Steenstrups dramedieserie Nepobaby arver en ung kvinne uventet et av Norges eldste og rikeste shippingdynastier og en hel gjeng med nye slektninger. Den finske manusforfatteren og regissøren Tiina Lymis spenningsserie Queen of Fucking Everything representerer en mørkere form for komedie. En eiendomsmegler som er bedratt av sin ektemann, blir kriminell for å unngå å ende opp i fattigdom. Serien blir definert som «krim-uten-politi». Dermed representerer den også den nyskapende sjangerblandingen som er så karakteristisk for nordiske filmer og serier støttet av NFTVF i 2024.

Både presserende og filmatiske historier fra vår egen tid er fremtredende i prosjektene som ble støttet av NFTVF i 2024. Klimaendringer blir belyst fra tre helt ulike perspektiver i den danske Only on Earth av Robin Petré, som handler om dyr og menneskers kamp mot brannene i Galicia; den danske Ild, vann, jord, luft (Ild, vand, jord, luft) av konseptregissør Phie Ambo og Ewa Cederstam (Sverige), Rogvi Rasmussen (Færøyene), og Janne Lindgren (Norge), om lokalsamfunn som må takle klimaendringer; og den finske Lessons in Fire (Tulikaste) av John Webster, som følger finske brannfolk som forbedrer sine ferdigheter i storbrannene i Portugal. Pågående konflikter blir skildret i den danske Mr. Nobody Against Putin av David Borenstein, om en russisk landsbylærers dokumentasjon av krigspropaganda på skoler, mens diplomatiets kunst blir fremhevet både i Facing War av Tommy Gulliksen, som følger Jens Stoltenberg tett under hans siste år som Natos generalsekretær, og den finske The Helsinki Effect av Arthur Franck, en feberdrøm av en arkivfilm om Helsingfors-erklæringen i 1975. To kompromissløse filmer må også fremheves: The Arctic Circle of Lust (Pohjoinen intohimo) av Markko Heikkinen, og Tre fedre av Even G. Benestad og August B. Hanssen. Den første handler om skjult biseksualitet, og den andre om en trans-trekantfamilie. Begge finner sted på den nordiske landsbygda, langt fra den travle og politisk korrekte storbyen.

En fellesnevner for dokumentarer støttet av NFTVF, uansett hvilket tema, er at regissørenes stemmer og visjoner er helt essensielle. Men to auteurer skiller seg ut med sine filmatiske signaturer og sine arbeider over lang tid. Danske Michael Madsens Architecture as Invention oppfordrer den verdenskjente arkitekten Daniel Liebeskind til å bli med ham på en kunstnerisk oppdagelsesferd utenfor Liebeskinds komfortsone. Og svenske Ester Martin Bergsmark viderefører sin utforsking av skeive perspektiver på den menneskelige tilstanden i A Sweetness from Nowhere (En ljuvlighet från ingenstans), denne gangen med et dypdykk i spørsmålsstillinger om grunnleggende sårbarhet på tvers av tid, arter – og sjangre.

De fleste søknadene om støtte til fiksjon for barn og ungdom i 2024 gjaldt filmer som var basert på kjente barnebøker og IP-er. Et unntak er norske Martin Lunds eventyrfilm Kaja den store. Hovedpersonen Kaja i denne animasjonsfilmen er en empatisk kreftcelle i kroppen til en ti år gammel gutt. Hun mangler evnen til å mutere, og oppfatter det som en svakhet, inntil hun oppdager at dette redder guttens liv.

Patrik Forsbergs animasjonsfilm Håndbok for superhelter – Røde maske (Handbok för superhjältar – Röda Masken) er basert på Elias og Agnes Våhlunds bokserie om en ti år gammel jente som finner en lærebok om superkrefter. En annen svensk animert actionfilm, Linda Hambäcks Jeg, Dante og millionene (Jag, Dante och miljonerna), handler om en velstelt og ryddig bankmann som får verden snudd på hodet når banken blir ranet. Filmen er basert på Frida Nilssons barnebok.

Fortellinger om uventede vennskap er et tilbakevendende mønster i filmene som mottok støtte. Det gjelder den danske filmen Emma & Thomas: Min første venn (Lotte og Totte: Min første ven), regissert av Christian Kuntz og Mia Haarup Hagner Fridthjof, basert på Gunilla Woldes barnebøker. Den norske Flåklypa – Fra Paris til pyramidene, regissert av Rasmus Sivertsen, forteller historien om tre usannsynlige kompanjonger som legger ut på et legendarisk billøp. Originalmanuset får liv gjennom animasjon basert på den berømte Flåklypa-IPen skapt av den norske illustratøren Kjell Aukrust.

Den danske filmen Krølle Bølle, regissert av Jan Rahbek, kombinerer live-action, dukkeanimasjon og 3D på nye måter. I dette actioneventyret føler trollfolket seg truet av menneskene. Norske Henrik Martin Dahlsbakkens komedie Hvis ingen går i fella kombinerer animasjon og live action på festlig vis.

Blant live-actionfilmer vi kan glede oss til, finner vi Alain Darborgs Skurkenes skurk (Skurkarnas skurk). Denne svenske komedien er basert på en en spesiell IP, en bokserie skrevet av YouTube-trioen IJustWanttoBeCool. Hovedpersonen i historien er en 12 år gammel jente som stryker på opptaksprøven til Helteskolen, og bestemmer seg for å infiltrere Skurkeskolen i stedet. En spillefilm med en helt annen stemning er den norske Stargate – en julefortelling, der en familie må takle alkoholisme i julen. Filmen er basert på manusforfatter Ingvild H. Rishøis egen bok med samme tittel.

I dag er det ikke bare bøker som blir til filmer, men også annet IP-materiale. Astrid Lindgren skrev selv manuset til den klassiske dramaserien Vi på Saltkråkan fra 1964, og manusforfatter Karin Arrhenius’ nye versjon av serien er basert på dette originalmanuset. Den svenske miniserien Tordivelen flyr i skumringen (Tordyveln flyger i skymningen) er basert på en dramaserie for radio fra 1976 som senere ble utgitt som bok. Manuset for den nye TV-serien er skrevet av Birgitta Bongenhielm.

Som i andre fiksjoner i 2024 er mange av barne- og ungdomsproduksjonene det ble søkt om støtte for dette året, inspirert av virkelige hendelser. Dramaserien Rekviem for Selina, skrevet av Emilie Berglund, er inspirert av den tidlige influenserbransjen i Norge og dens tragiske konsekvenser.

Blant nordiske produksjoner med et yngre publikum som målgruppe som fikk internasjonal anerkjennelse i 2024, kan nevnes Camilla Magids ungdomsdokumentar Med drager mot demoner (Med drager mod dæmoner). Den følger tre tenåringer på en dansk internatskole som bruker rollespill som pedagogisk metode.

Blant produksjoner med bred nordisk co-finansiering kan nevnes den svenske animasjonsfilmen Super Charlie, regissert av Jon Holmberg, og skrevet av ham og Camilla Läckberg basert på hennes bokserie. Filmen følger brødrene Wille og Charlie, som går sammen om å bekjempe forbrytere. Filmen hadde premiere rundt jul i Sverige, og vil få premiere i andre nordiske land i 2025.

Nesten 30 prosent av NFTVFs distribusjonsstøtte gikk til filmer med barn og ungdom som målgruppe. Blant denne typen filmer som har nådd bredt ut til et nordisk publikum, kan nevnes den danske Barna i Sølvgata (Börnene fra Sølvgade), regissert av Mehdi Avaz, og den samiske ungdomsfilmen Biru Unjárga – Føkkings Nesseby, regissert av Egil Pedersen.

Begge disse fikk toppfinansiering fra Nordisk Film & TV Fond, men tidligere finansiering fra NFTVF er ikke nødvendig for at en film skal motta distribusjonsstøtte. For å være kvalifisert til distribusjonsstøtte må en film ha fått positiv mottakelse hos et nasjonalt publikum, og/eller ha et betydelig publikumspotensial hos målgruppen.

Filip Hammar og Fredrik Wikingssons dokumentar Den siste reisen (Den sista resan) satte publikumsrekord i Sverige. Dette førte til stor interesse i de nordiske nabolandene. Med hjelp av NFTVFs distribusjonsstøtte kan filmen nå ut til et større nordisk publikum.

Blant de andre dokumentarene som mottok distribusjonsstøtte var den finske ISMO -Breaking Bad English (Ismo - maailman hauskin ulkopuolinen) av Illka Hynninen og Saku Pollari, den norske Ukjent landskap av Silje Evensmo Jacobsen, og de svenske Somliga går med trasiga skor av Magnus Gertten og Mirakelet i Gullspång (Miraklet i Gullspång) av Maria Fredriksson.

I tillegg til tradisjonelle aktiviteter som innlegg på sosiale medier og invitasjoner til filmskapere til å delta på Q&A på premierer, gir støtten fra NFTVF distributører ofte anledning til å skreddersy markedsføringen for spesielle grupper og/eller områder, noe som øker interessen for nordiske filmer i nabolandene.

Fra og med 2025 vil det forekomme enkelte endringer i NFTVFs retningslinjer for distribusjon. For mer informasjon, sjekk de oppdaterte retningslinjene på nettet.

To live-actionfilmer fikk støtte. De var begge basert på populære bøker for barn og voksne: Den finske filmen Snørra og Snerken – Mysteriet med de forsvunne hullene (Räkä ja Roiskis) av Teemu Nikki, og Tina Mackics LasseMajas detektivbyrå – Maskoten som forsvant (LasseMajas detektivbyrå - Maskoten som försvann), det siste tilskuddet til den svenske filmserien.

Vinneren av Nordisk Film & TV Fond Prize 2024 ble kåret av en internasjonal jury bestående av skuespiller Joel Spira (SE), produsent Kateryna Vyshnevska (UA), journalist og filmkritiker Charlotte Winberg (FI), og filmklipper, produsent og manusforfatter Vinca Wiedemann (DK). Den norske politiske dramaserien Makta, som foregår under landets nyere historie, ble utpekt som vinner.

Juryens begrunnelse: «Å kåre en vinner blant et mangfoldig utvalg dramaer av høy kvalitet har vært både et privilegium og en glede for oss i juryen. De nominerte var mangfoldige: fra politikk til menneskelig fortvilelse, fra kjærlighet til en mor til en tragisk skipskatastrofe, fra familier til kollegaer, og til venner og fiender. Men serien som fenget oss mest, var den som klarte å kombinere tilsynelatende kjedelige historiske fakta med humor og lekenhet, og som skildret en historisk epoke i politikken med alle dens nyanser av menneskelig idealisme og karakterbrister. Makta forble tro mot sin kjerne av sannhet, løgn og dårlig hukommelse.»

I løpet av høsten arrangerte NFTVF offisielle visninger av de nominerte filmene i samarbeid med ulike partnere i alle de nordiske landene. De norske og finske visningene ble arrangert i samarbeid med filmfestivaler: Den norske filmfestivalen i Haugesund, Oslo Pix-festival, og Helsinki International Film Festival. I København, Reykjavik og Stockholm ble alle de nominerte filmene vist offentlig på spesialarrangementer.

Alle vinnerne av Nordisk råds filmpris ble presentert i et spesialprogram på TV, produsert av RÚV og vist lineært og på nett i de nordiske landene om kvelden den 22. oktober. Lederne for alle de nasjonale juryene gikk sammen i én nordisk jury som så kåret vinnerfilmen. Medlemmene av den nordiske juryen var: professor Heidi Hilarius-Kalkau Philipsen (DK), direktør for Finlandssvenskt filmcentrum Mikaela Westerlund (FI), styreleder for Film Greenland Klaus Georg Hansen (GL), produsent Jóna Finnsdóttir (IS), og journalistene Inger Merete Hobbelstad (NO) og Emma Gray Munthe (SE).

Blant de seks nominerte filmene kåret juryen den norske manusforfatteren og regissøren Dag Johan Haugeruds film Sex som vinner. Filmen er første del av Haugeruds filmtriologi Sex Drømmer Kjærlighet.

Juryens begrunnelse: «Sex er aldri bare sex. Dette er aldri mer åpenbart enn i Sex, regissør og manusforfatter Dag Johan Haugeruds filosofisk anlagte komedie. I denne historien om to venner som oppdager at deres seksualitet kan ekspandere på overraskende måter, slår filmen fast at livet er flyktig og at verden er i konstant endring. Dette gjør den på finurlig og fornøyelig vis, og med stor medfølelse. Sex er produsert av Yngve Sæther og Hege Hauff Hvattum for Motlys.»

Vinnerne av Nordisk råds filmpris 2024 og de andre prisvinnerne ble invitert til Nordisk råds seminar og prisseremoni i Reykjavik på Island en uke etter kunngjøringen. Programmet besto av kulturelle og sosiale sammenkomster. Høydepunktet var en diskusjon om nordisk kultur med Islands president Halla Tómasdóttir.

I september 2024 ble en ny runde Nordic Script innledet i Oslo, med 13 nye deltakere fra alle de nordiske landene, valgt ut blant et rekordhøyt antall søkere.

Informasjon om pitcheprosjektene er tilgjengelig på den oppdaterte nettsiden Nordictalents.com.

I tråd med tradisjonen ble pitchene etterfulgt av en profesjonell samtale med juryen, med Karolina Lidin fra NFTVF som ordstyrer. NT-juryen i 2024 besto av forfatter/regissør David Herdies (SE), administrerende direktør og kreativ og ansvarlig produsent i Apple Tree Productions Piv Bernth (DK), filmkonsulent ved Norsk Filminstitutt Cecilie Aspenes (NO), forfatter/regissør/produsent Miikko Oikkonen (FI), og oppdragsredaktør Sabine Holtgreve (DE).

Juryen tildelte hovedprisen til filmprosjektet Cold Response, med følgende begrunnelse: «En historie om tap og sorg. Dette er en svært personlig historie, men samtidig både lett tilgjengelig og lett gjenkjennelig. Juryen satte pris på det selvreflekterende perspektivskiftet. Denne avgangsfilmen tydeliggjorde vinnerens evne til å formidle en klar visjon og til å mestre nyansene i en komplisert historie. I en tid der krig dessverre er aktuelt overalt, verdsetter juryen sterkt vinnerfilmens særegne og friske tilnærming til krigstemaet. Et nydelig kjærlighetsbrev fra en søster til en bror.»

Vinneren av Pitcheprisen 2024 var regissør Ingvild Dahlgren fra Den norske filmskolen. Manusforfatter Atchy Konesh fra samme skole vant årets Special Mention for sitt serieprosjekt Jordan.

Styret består av fem medlemmer, ett fra hvert nordisk land, med innsikt i NFTVFs arbeidsområder. Minst to styremedlemmer må ha kompetanse innen film, og minst to innen TV. Styret utnevnes av Nordisk råd.

Styret har hatt tre styremøter: 21. mars, 26. juni og 7. november.